Jeg fant endelig feriestedet for årets sommertur. På Wikipedie kan jeg lese følgende: “Sedan 1778 var Jörn en by vid Jörnsträsket, sex kilometer öster om dagens Jörn. Nuvarande Jörn är ett stationssamhälle som började byggas upp 1893.” Stedet har altså historie. “De första nya innevånarna folkbokförs i Jörn 1893” naturlig det siden det var da stedet ble grunnlagt. “På den tiden hade Jörn inte mindre än sex hotell.” Hey! Pulings på hotellet! High-five! Og når man snakker om pulings; “13 km nordost om Jörn ligger skidanläggningen Storklinta“. Høres ut som ett bordell!
Dessverre har det gått nedover med stedet. “Jörn hade också en gång i tiden ett flertal bensinstationer, men den sista stängdes under 2008“. Vi bensingale nordmenn kan ikke pumpe bilen full på det stedet. Heldigvis kan man gjøre andre ting “Inom jörnsområdet finns många mindre byar som erbjuder bl.a. jakt- och fiskemöjligheter“.
Året var enten 2004 eller 2005! Stedet var Rena postkontor! Handelen var 2 bokser med Poirot! Hvorfor jeg kjøpte de boksene vet jeg ikke. Poirot var noe jeg husket fra alle påskefeiene. Poirot gikk på TV i en to-delt episode. Jeg fikk alltid med meg siste delen, aldri den første. Nå hadde jeg mine egne episoder som jeg skulle se.
Hvem jeg skulle se det meg var også ett spørsmål. Jeg bodde i ett hybelhus sammen med en narkoman trygdesnylter, en alkoholisk dagsrevymedarbeider og en Wig Wamaniac fra østfold. Jeg valgte den siste døren!
Nå, over fem år etterpå, har vi sammen sett over 50 episoder. Vi har til og med sett “Lord Edgware dies” med Peter Ustinov som Poirot (om du ikke forstår hvorfor den er så spesiell har du litt googling foran deg). Neste uke skal jeg besøke han og med meg i bagasjen har jeg 11 Poirotepisoder. Vi må jo ha noe å gjøre de dagene jeg er der. Ingenting er som litt Poirot mens kremen i kakaoen smelter og vaniljekakene blir tørre på bordet foran deg. Inni alle sammen er den en 50-åring som liker slike aktiviteter.
I min samling har jeg alle filmene av Poirot, med David Suchet i hovedrollen, som er utgitt. Det er fire til som er produsert, men siden bare to av de så langt er sendt på TV i England tar det nok litt tid før jeg får de på DVD. Siden det ble skrevet 71 historier med Poirot betyr dette at det gjennstår 6 episoder å spille inn. Jeg hadde håpet å få en komplett samling helt til jeg nå leste at slutten er nær for Poirot. Hva skal jeg nå gjøre? Har jeg noen grunn til å fortsette mitt vennskap med østfoldingen?
Jeg må snart innse at jeg må gå videre i livet mitt. Finne meg en ny serie og banke på nabodøren. Jeg har noen bokser med Muppetshow i skapet. Kanskje jeg skal ta med meg de og litt kakao og banke på døren til naboen. Jeg har da å velge mellom naboen med de irriterende barna eller naboen med de irriterende barnebarna. Ønsker du å bli min nye serievenn så ta kontakt.
“Terje Høsøien i Moss skadet seg en halv time inn i den første treningen i 2002. Nå kan store deler av oppkjøringen gå fløyten.” “Terje Høsøien (28) har spilt sin siste fotballkamp. Hofteskaden hans kan ikke leges, og den fremste spesialisten i Norge på dette området, har erklært trønderen idrettsinvalid.”
Disse overskriftene henger igjen for fansen til Moss Fotballklubb og mange sender meg mailer om hvordan det gikk med sin tidligere helt. Jeg skal i beste Golden Goal-stil gi dere historien om Terje Høsøien.
Klokken er litt over åtte på morgenen og undertegnede låser seg inn døren på jobben. Der blir han møtt av en gulkledd Terje som letter litt på headsettet, som pumper ut fengende rytmer som engang ble laget av afrikanske slaver, og nikker en stille “god morgen”.
Mannen med 52 kamper for Strindheim, 40 kamper for Moss og 6 landslagskamper på CV-en sitter der stille for seg selv. Han sier ikke stort der verden passerer i ett rasende tempo. Den førtidspensjonerte toppspilleren ser oppgitt på alle rundt seg. Han er ikke mannen som lar seg påvirke av andres jag og mas.
Arbeidsdagen han endret seg drastisk siden de skjebnesvangre dagene i 2003. Dengang var arbeidsdagen full av raske biler, toppmodeller og strenge managere som hver dag forlangte at Terje skulle levere sitt ytterste. Nå kan du se han sitte i en krok, innelåst i ett bur eller på en lys og trivelig plass der hans eneste inspirasjon er en pokal som det står “Savalen 2008″ på. Mang en gang har nok Terje tenkt på den fantastiske dagen i Savalen da pokalen ble vunnet. Den enorme gleden som ble følt da den ble overrekt øverst på seierspallen. Det Terje utelater å ha med i dagdrømmene sine er at det ikke er han som vant pokalen. Det er en vandrepokal som alltid tilhører den som sitter på den plassen.
Hvordan er fremtiden for Terje tenker jeg, mens jeg sitter og ser på han kjempe en tapper kamp mot kaffemaskinen. En kamp han dessverre er dømt til å tape. Så kommer jeg på spørsmålet som Kråkevingen stillte han for snart 7 år siden; Kanskje en trenerkarriere frister? Er det noe endring på den fronten? Får vi noengang igjen se Terje i sitt rette miljø med skruknotter under skoene og nyklipt gressmatte under føttene? Det vet bare Terje!
Da jeg forlater jobben passerer jeg han for andre gang i dag. Han letter på øretelefonene med ene hånden og ønsker meg en god kveld. Der sitter en tapper helt som er dømt til å jobbe døgnet rundt for å glede aksjonærer og kunder.
I dag satt jeg alene på jobb siden jeg var blitt dumpet da alle skulle på ett eller annet “viktig” møte. Mens jeg satt der ringte telefonen. Jeg tittet på displayet og så at det var fra resepsjonen. Hva ville de? Når de ringer er de ute etter to ting; enten er det noen nisser som har brukt navnet mitt for å komme seg inn i bygget ellers så er det en kunde som ikke helt har forstått at vi faktisk ikke tar imot kunder. Etter at damen brukte lang tid på å presentere seg, navnet sitt, hvor hun jobbet, hvor hun satt, hva hun likte til middag samt fargen på undertøyet sitt kunne hun fortelle at det lå en pakke der nede å ventet på meg fra en hemmelig beundrer. Tenkte at dette sikkert var en feil, men at jeg likevel kunne hente den, løp jeg de 120 trappetrinnene ned til første etasje. Der lå det en rosa boks, men rød sløyfe og hjertelapp å ventet på meg.
Ganske riktig så var den fra meg og den var signert “en hemmelig beundrer”. Med spente steg løp jeg de samme 120 trinnene tilbake til plassen min. Jeg tok forsiktig av sløyfen og åpnet lokket. Der var det fullt at hjemmebakte småkaker.
Som den snille personen jeg er tok jeg med boksen og gav til mine kollegaer, jeg fortalte om lappen og alle ble passelig spendte. Hvem var min beundrer? Teoriene var mange. Randi trodde at det var Guro som hadde gitt meg dette. Guro trodde det var Åshild som var beundreren. Hvem Åshild hadde trodd vet jeg ikke siden hun ikke var der i dag. Vedrana ble interessert i håndskriften, som hun mente var en jentehåndskrift, og hun greide å finne en tegning av en trutmunn med streker rundt. Dette tolket hun som en smaskemunn. Hun mente at dette måtte være ei jente jeg hadde blitt kjent med via min tid som pickup-artist (lite viste hun at det bare varte i fire dager).
Svaret kom til meg da min gravide venn fra Stavanger utbrøt at dette var pleskner. Selvsagt! Hvordan kunne jeg være så blind? Nå vet jeg hvem det er, men jeg vil ikke si det. Liker at de rundt meg tror jeg har skikkelig draget på damene.
Jeg bestemte meg for å lese mitt horoskop, men istedet for å lese ett skulle jeg lese flere å sammenligne. Fordelen med å lese det nå er at dagen er snart over og jeg da kan bedømme om horoskopet stemte eller ikke. Min fremgangsmåte var som følger. Jeg googlet ordet “Horoskop” og valgte mitt stjernetegn væren blant alle treffene jeg fikk opp. Her er resultatet.
MSN, SOL, Klikk.no og Kvinneguiden: “En travel morgen etterfølges av en dag med fokus på formidling. Du gjør klokt i å avslutte i god tid, da du kan bli litt utmattet i ettermiddag.”
Her snakker vi masseprodusert dritt siden alle hadde det samme. Den stemmer forsåvidt. Jeg hadde en travel morgen ved at jeg var til tannlegen, jeg formidlet masse på jobb ved at jeg sendte ut utskrifter til en del bedrifter og jeg er nå sliten etter dagen. Vil ikke si at det likevel passer meg siden dette er intetsigende svada som egentlig ville ha passet hvem som helst bare de legger godviljen i å tolke det.
Start.no og Side2: “I dag har du full kontroll, så tiden er inne for å ta kloke beslutninger. Vis din selvsikkerhet, og du vil virke overbevisende. Den du er mest glad i for tiden, er nok deg selv. Du tiltrekkes ikke det annet kjønn om dagen, men du har selv valgt en singeltilværelse.”
Full kontroll hadde jeg nok ikke i dag. Tror heller ikke jeg overbeviste noen. Jeg er glad i meg selv, det stemmer perfekt og det samme stemmer min “valgte singeltilværelse”. Den er nok passe selvvalgt. Etter en dårlig start så passer denne faktisk ganske godt. Dristig å skrive det om singeltilværelsen siden det er en konkret ting som nødvendigvis ikke stemmer alle med stjernetegn vær.
Elle: “Det blir en ganske rolig mandag. Du prøver å tilpasse deg en ny situasjon på jobben og det går bare sånn passe. Du liker jobben din, men det er noe du mangler. Et kompliment gir dagen litt glans.”
Jobbmessig var mandagen alt annet enn rolig. Kvelden har forsåvidt vært ganske rolig da. Ny situasjon på jobben? Det skjer jo hele tiden noe nytt, men ikke noe som jeg må tilpasse meg enda. Og hva er det jeg mangler? Kompliment kan jeg vel se lenge etter. Det jeg fikk i dag var en kollega som kalte meg dust og noen andre som lo lenge og brutalt av en sexspøk under en samling vi hadde.
Helt til slutt kommer astrologi.no med en spenstig greie: “Karriere, posisjon og ambisjoner er temaene denne måneden. Du vurderer dine mål. Foreldrerollen opptar deg. Din offentlige image likeså. I slutten av måneden tar du tak i gruppearbeid og organisasjonsutvikling. Du treffer venner og ser på gruppesammensetninger.
Frem til 15.1 går karrieren i motsatt retning. Lytt nøye til sjefen og analyser grundig dine muligheter. Resten av måneden er alt tilbake på skinner igjen.
Frem til 18.1 blir alt du tar i på jobben til gull. En forfremmelse er i anmarsj og sjefen liker kvaliteten på arbeidet ditt. En autoritet vil ha deg til sengs. Resten av måneden er en venn brysom og bekjenner sine følelser for deg. Du trer inn i nye sosiale sirkler og får et tilbud du ikke kan si nei til. Tenk over konsekvensene.
Din kreativitet blomstrer og du henter fortsatt energi sammen med barn. En forelskelse er i emning, men det går i motsatt retning. Ha ikke for høye forventinger.”
Dette horoskopet går ut fra at…
…jeg er en forelder som liker barn
…jeg er ett karrieremenneske som har lyse utsikter på jobben
…jeg har venner og vil møte noen som vil ha sex med meg
Når jeg ser denne listen lurer jeg på om dette er så mye bom som det går an. Jeg hater da barn og har derfor ingen selv. Jeg driter da i å gjøre jobben min da jeg vet at jeg vil miste den innen 2010 er over og ingen i livet vil være venn med meg eller ha meg til sengs. Hva slags dritt er dette?
Jeg har kommet fram til en endelig konklusjon; horoskop suger hesteballe! God natt!
Fjoråret var preget av reising til Egypt og Halden der Rex Rudi endte opp som årets største begivenhet. I år består reiseguiden med nok en Haldentur samt mestermøde i Bergen.
I Halden er Bye og Rønning den store attraksjonen. Mer er det ikke å vente av en by som ellers kan skryte av at de er naboen til Sverige. Bye og Rønning er ikke ille. Jeg har vært fan siden jeg var på show med de i studietiden og gleder meg til et gjensyn med mine gamle venner.
Senere på året skal jeg låse meg inne med en haug tegneserienerder i Bergen for da er det festival. Det er selvsagt også andre ting å bedrive der. En av de har som meg tatt hele veien ned fra Trondheim. Den andre kan bli nok en konsertopplevelse. Dette selvsagt i tillegg til det store mestermøde.
En annen by som endelig kan få besøk i år er Stavanger. Her har jeg og min eneste venn i hele verden en del bekjente; det vil si to. Får bare håpe den ene er ute av fengsel og den andre får lov av pappaen sin til å møte oss. Da kan vi alle sammen dra ut å spise mat på byens nyeste restaurant.
Her er det bare å pakke min splitter nye Formel1-sekk og ta første fly ut av byen.
Nå kaster jeg inn håndkledet. Jeg resignerer! Trekker meg!
Dag tre i min sjekkeguide omhandlet å ringe til ukjente telefonnummer for å få de til å anbefale meg en kinofilm. Det ble for dumt så den droppet jeg! Videre skulle jeg ikke dusje, noe som var ganske enkelt siden dag tre ikke var min dusjedag. Så gjennomførte jeg en rekke snakkeøvelser der jeg leste engelske tekster inn i en mikrofon og for ikke å snakke om den herlige øvelsen om å stå en stykke unna mikrofonen og snakke høyt, uten å rope. Noe som føltes ekstra dumt da jeg gjorde det klokken 22 på kvelden.
I dag var dag fire. Jeg skulle dusje, stå forran speilet og si til meg selv hvor kul jeg er får jeg gikk ut og spurte de første jentene jeg så om hvilke klesbutikker de hadde å anbefale. Sikkert ett bra triks, hadde det ikke vært for at jeg går ut klokken 7 på morgenen. Bestemte meg da for å gå ut etter jobb, noe som sikkert hadde gått bar hadde det ikke vært for at temperaturen hadde sneket seg så langt ned på graderstokken at normale mennesker holdt seg inne. Jeg fikk da ideen om å dra inn på ett kjøpesenter, noe som var en idiotisk ide siden man skal gjemme seg godt der for å unngå klesbutikker.
Kanskje prøver jeg igjen til våren, kanskje ikke. Virker som om verden ikke ønsker at jeg skal gjennomføre dette. Jeg er glad for at jeg slutter i dag for i morgen var oppdraget å farge håret og ta spray-tan.
Hadde dette vært i 2001 og jeg hadde vært en 14 år gammel jente som skulle levere en skolestil på mandagen som kommer hadde dette vært det jeg ville ha kommet med.
CAPE
Cape med alle medlemmene som er kjempeflinke til å synge.
Popgruppen Cape består av medlemmene Alf Gunnar «Alfie» Nilsen fra Trondheim, Mette Olsson fra Stavanger, Phung Hang fra Brummundal, Kjetil Tefke fra Moss og Hanne-Karine Sørby fra Porsgrunn. Gruppen ble laget på mitt yndlingsprogram “Popstars” som går på Tv3. De ble satt sammen etter en rekke audisons i en rekke byer der mange mennesker dukket opp og medlemmene ble der da plukket ut av alle de fremmøtte.
Den kjekkeste i gruppen er helt klart Alfie som kommer fra Trondheim. Mange er selvsagt septiske til at en musikkgruppe kan lages via ett TV program, men jeg synes det bare er kult.
De er nå aktuelle med sangen “Tic Tac” som handler om livet og klokka som tikker. Sangen går på PeTre hele tiden. Jeg synes denne sangen er aller best og gleder meg til deres aldum “Capability” kommer.
Jeg gir de terningkast 6
…dessverre er det ikke 2001, jeg er ingen jente og heller ikke 14 år lenger.
Husker du ikke sangen “Tic Tac” som herjet hitlistene og dansegulvene verden over og som nå kjemper med “The Ketchupsong” om å bli 10-årets mest innflytelsesrike sang. Da kan du få ett gjensyn her.
Hvor gikk det galt? Var det under juleølen? Sjampanjen? Sigaren? Gin ‘n’ tonic? Vodka og juice? Jäger? Den kalde julelufta som var da jeg gikk hjem? Eller er det fordi det eneste jeg har spist de siste 20 timene er masse popcorn? Synderen skal letes opp og stå til rette for dette.
Fun fact: viste du at Waldorfsalaten ble oppfunnet av Paris Hilton den tiden hun bodde på Waldorf=Astoria Hotel. En dag hun kom full hjem fra fest og var fysen på noe digg tok hun alt som var i kjøleskapet, blandet det sammen og spiste det.
Klokken er litt over åtte på morgenen og undertegnede låser seg inn døren på jobben. Der blir han møtt av en gulkledd Terje som letter litt på headsettet, som pumper ut fengende rytmer som engang ble laget av afrikanske slaver, og nikker en stille “god morgen”.
Innlegg