Mannebloggen

Denne bloggen ble opprettet for at jeg skulle bli mer manndig. Jeg føler at jeg har sklidd litt fra utgangspunktet så derfor har jeg skjerpet meg litt. Jeg har den siste uken blitt hakket mer mannemann, i alle fall forsøkt.

Det hele starte lørdag i forrige uke da noen oppsummerte meg med disse ordene

• stygg
• skummel
• dum
• dårlig kroppsholdning

Planen var at vi den dagen skulle på et lokalt utested i Halden for å sjekke opp ei meget horete jente. Jeg rettet meg opp i ryggen og spaserte rakrygget til Kongens Brygge hvor hun bruker å egle seg innpå mannfolkene (der var også der jeg så henne for første gang da hun tok meg på rompa mens hun snakket med meg). Med spente, og litt unaturlige, skritt gikk jeg inn på puben og så meg rundt, men ingen horejente var å se. Drinker ble bestilt og vi satte oss ut. Der ved nabobordet satt det tre søte jenter. Jeg bestemte meg for å bruke min nye gange og nye kroppsholdning til å sette standarden så jeg gikk forbi de en to-tre ganger før de alle tre reiste seg og gikk sin vei. Ett minutt brukte jeg på å skremme bort hele tre jenter. Det var ny rekord! Heldigvis kom de tilbake og med den svenske sjekkereplikken “tjenare snupp-puppar! Hur mår ni?” benyttet jeg min nye sjanse. Den funka skremmende bra og vi ble gode venner. Dessverre så viste deg seg at de (merkelig nok?) var alle tre blitt mødre og hadde samboere. Jaja, ikke alt kan gå like glatt! Dessverre tryna det seg da hun jeg snakket med ble litt for full, sølte drinken sin på meg, tok min drink og startet å snakke med meg om kjærester. Jeg tenkte at har kunne jeg skryte meg på meg ting og startet å lyve. Da hun fortsatte med ganske dyptgående spørsmål om sexliv og kjærlighetsliv ble jeg ganske raskt busted.

Da jeg kom meg hjem fra Halden og fortsatte i mitt daglige virke i arbeidslivet, en jobbtittel som forøvrig ikke drar nevneverdig med damer, endte jeg på shoppingrunde med Åshild. Der dro vi på et parfymeri der oppgaven var å finne en ny mandig lukt til meg som ville tiltrekke damer. Etter litt sniffing fant endelig Åshild frem til den lukten som ville få henne til å bli tiltrukket av meg om vi begge var inne på et mørkt diskotek full av kunstig røyk og fulle mennesker. Chanel Allure Home Sport het den herligheten til 450 kroner for 100 ml. Skal si den dama er dyr å få seg et ligg av! Et raskt kurs i mengde og hvor man skulle sprute på parfymen og jeg var klar.

For å toppe det hele var jeg i går innom Silje for å kvitte meg med noen av mine lange lyse lokker. Dessverre tror jeg ikke Silje helt forsto hva “ikke maskinklipp” betydde så hun gav meg en klipp med klippemaskinen sin. Jeg var alt for trøtt da til å bry meg, men innså raskt at dette kom til å gå lukt åt helvette. Noe det også gjorde.

Nå sitter jeg her, 900 kroner fattigere, mindre hår, ny kroppsholdning og en ny lukt mens jeg leser følgende foruminlegg på Sol.no; Damer liker muskuløse menn. For å gjøre et langt innlegg kort. “Den tiden jeg har vært muskuløs har jeg ikke hatt noe problem med å få meg et ligg når jeg har vært ute på byn. Både eldre og yngre damer virker klar til enhver tid.” Alle jentene er etter han, selv de i forhold, for han skriver videre: “Jeg har ingen problemer med å ha sex med gifte damer og kommer til å fortsette med det så lenge muligheten byr seg da disse damene har rett på sprekt kjøtt:)”

Hva hjelper det med et litt forbedret utseende når jeg sitter her, blogger, ser tv og spiser ostepop? Jeg må ta saken enda lengre slik at jeg tilby damene deres rettighet etter “sprekt kjøtt”.

Det hele startet for en uke siden. Jeg hadde fått en liten fascinasjon for Paradise Hotel og selv om jeg bare hadde sett en eneste episode av programmet bestemte jeg meg for at dette livet måtte være noe for meg. Da Åshild skulle på butikken og lurte på om det var noe jeg skulle ha så var svaret enkelt; selvbruningskrem. Tilbake kom hun med to servietter for ansiktet. Jeg var på vei til å bli den neste paradisedeltageren.

Da anledningen var passelig benyttet jeg anledningen til å stikke på “hæmmisen” for å smøre meg inn med herligheten. Jeg smurte godt for her skulle hver eneste dråpe på min nye kropp. Etter ett par timer kom resultatet; en kraftig brunfarge og en intens kløe. Huden hadde ikke så godt av dette stoffet, men hva gjør vel det når man er brun. Jeg har vært i Egypt med en haug jenter og der lærte jeg tre ting som er viktig; brunfarge, cellulitter og valker.  Det første skulle man ha mest mulig av, de andre to skal ikke eksistere. Celulitter er jeg ikke sikker på hva er så det aner jeg ikke om jeg har, valker har jeg og nå startet jeg å få en fin brunfarge også. Nå gjennsto bare resten av paradisekroppen min.

På vei hjem bar det innom H&M for å skaffe det aller nødvendigste og vel hjemme startet jeg en baderomsession som homoseksuelle ville ha misunnet meg. Dusj, skrubbhanske, bodylotion og selvbruningsspray. Her skulle ikke noe overlates til tilfeldighetene. Jeg skulle følge selvbruningsboka til punkt og prikke. På kvelden kjente jeg det; jeg hadde fått verdens mykeste hud. Jeg innså at hadde jeg samtidig vært ei jente ville jeg hatt sex med meg selv. Så deilig var huden min.

Nå har det gått ei uke, jeg har hatt tre omganger med hansken, lotionen og sprayen. Jeg har innsett at å være en smule kjærring føles bra. Så mange kvinnfolk kan ikke ta feil; du føler deg bedre etter litt egenpleie. Jeg har innsett at dette er kanskje det mest homoseksuelle jeg har gjort og er derfor villig til å ta konsekvensene av det. Til helgen skal jeg og Marthe på Metro og kanskje finner jeg en mann å klinsedanse med til “I Wanna Know What Love Is”. Det blir verdens heldigste mann for han får mannen med verdens glatteste og gyldne hud på kroppen.

I morgen skal jeg starte å komme igang med treningen etter at jeg hadde mitt lille gammelkjærringuhell på isen. Da skal valkene bort også!

Jeg har skaffet meg ett nytt produkt i serien “baderomsprodukter fra gamle dager”. Fra før av har jeg Kløver Vaseline, Sterilan såpe og Brylcreem som godbitene. Nå i dag har jeg også gått til innkjøp av Spenol. Spenol er så spennende som en krem som opprinnelig skule brukes til å smøre inn spenene på kyr, men som vi nå bruker i forfengelighetens øyemed. Et produkt som forøvrig ble oppfunnet av en med doktorgrad i gamalost.

Jeg er da ingen ku, men jeg har tørre hender. I alle fall om vinteren. Nå som min gamle tube med fuktighetskrem startet å ta kvelden etter tre års trofast tjeneste var det på tide med en ny pakke. Derfor ble 7 kroner brukt på en flaske parfymefri Spenol, greit å slipe at man stanker som en kunstig blomstereng og likevel ha like glatte hender som ett barn.

Snart er Zaloen på kjøkkenet tomt og da er veien kort til å ta med seg litt Sunlight Husholdningssepe og Svint. Hva med å gjøre de rundt meg litt glade ved å handle inn en flaske Vademecum i tillegg.

Jeg har vært negative rundt det store hysteriet rundt iPhone. Kan virkelig en telefon være så kul som absolutt alle skal ha det til? Jeg tvilte, men bestemte meg for at jeg kan ikke uttale meg om noe jeg ikke kjenner til. Derfor kjøpte jeg meg iPhone i går.

Der kom jeg ut av butikken med en telefon som kostet halve månedslønna bundet til et abonnement som ville ruinere alle mine planer om å kjøpe egen leilighet. Likevel var jeg spent på hva som ville skje da jeg slo den på? Ville livet mitt endre seg så drastisk som alle med iPhone får oss til å tro at det gjør?

Mens iPhonen startet merket jeg forskjellen. Denne telefonen med verdens dummeste navn med en enda dummere skrivemåte gjorde store inngrep i livet mitt. Plutselig ble jeg høyere, mørkere og kjekkere. Jeg merket dette først da to undertøysmodeller kom bort til meg og lurte på om jeg ville være dommer i en konkurranse. De kranglet nemlig om hvem av de som hadde største pupper. Som den vennlige mannen jeg er opplyste at det kunne jeg, så jeg ble med de hjem for å avgjøre konkurransen en gang for alle.

Da jeg hadde kåret vinneren og delt ut premier bestemte jeg meg for å handle inn litt mat. Fikk hjelp av iPhonens innebygde GPS til å finne nærmeste butikk. Gikk inn døren og ble møtt av et kjempestort banner med påskriften “Kunde nummer 100 000″. Mens korpset spilte Gammel Jegermarsj kom ordfører Rita Ottervik og gav meg premien; tur til Barcelona for tre personer. Jeg tok derfor med meg undertøysmodellene mine og dro mot Værnes.

Halvveis til flyplassen brøt bussen sammen og vi fikk beskjeden om at vi måtte finne oss alternative transportmetoder. Jeg dro frem iPhonen min og skulle til å ringe etter en drosje. Akkurat da stoppet en limousin foran meg og Odd Reitan steg ut. Han hadde aldri sett en mann med slik enorm tøff telefon før, og han var mer enn villig til å kjøre oss til flyplassen da han fikk holde den under hele turen. Jeg for min del koste meg med sjampanje og russisk kaviar der vi fosset gjennom Grillstadtunnelen på vei mot det store utland.

På Værnes møtte vi på flere problemer. Det opprinnelige setet vi skulle ha var opptatt så flyvertinnen gav oss istedet lov til å sitte på første klasse uten noe ekstra omkostninger. Der på flyet kom jeg i kontakt med min nabo på det andre setet som tilfeldigvis var leder for banken Société Générale. Han kom i snakk om det nye selskapet han skulle starte og da det ene ledet til det andre satt jeg plutselig som administrerende direktør for hele dritten.

Nede i Barcelona gikk ting som smurt. Vi tok inn på vårt syv stjernes luksushotell og dro ned mot stranden der modellene skulle sole seg toppløs. Jeg skulle akkurat sende en bilde-MMS som reisekort til Tore da Steve Jobs kom gående imot meg. Da han så den enorme tilhengerskaren som hadde flokket seg rundt meg og iPhonen min gikk han bort til meg og tok fra meg telefonen. Jeg var ikke verdig iPhonens magiske krefter, mumlet han mens han fortsatte bortover strandpromenaden. Jeg forsøkte å løpe etter, men jeg greide å snubble i mine egne føtter så jeg landet rett på snuten mens jeg så Jobs stå å smøre inn modellene mine med solkrem på puppene. Jeg hørte bare han håne mitt valg av største puppesett da jeg ble kjørt med ambulanse bort fra stranden og mot første fly tilbake til Norge.

Første fly tilbake var et charterfly full av fulle nordmenn som hadde Svein Østvik som reiseleder. Jeg led meg gjennom fem timer med “Kongen av Mallorca” på repeat fra en gjeng som hadde satt seg som mål å tømme hele flyet for alkohol. Nå er jeg tilbake i Norge. Jobben min i Société Générale har gått nedenom og hjem, jeg har nettopp fått vite at jeg vil få tidenes restskatt grunnet premien min og med tidenes mageknipe grunnet Rema-Reitan serverte dårlig kaviar. Heldigvis har jeg den alltid like trofaste Nokiaen min for å komme meg videre.

Hva skal man med en iPhone når man kan få en helt vanlig telefon til en brøkdel av prisen?

I dag startet jeg å tenke på hva jeg egentlig lukter. Jeg gikk gjennom mange produkter og innså at jeg, av ren tilfeldighet, har endt opp med masse produkter som ikke lukter noe. Deodorant er jo en kjent sak at jeg har erstattet, men hva med resten?

Klær lukter da alltid godt. Iallefall om man bruker skyllemiddel med duft av sommerflørt, høstløv eller kattungekos. Skyllemiddel har rare navn. Jeg for min del rotet meg bori en anbefaling fra Astma og Alergikerforbundet som mente at alle burde bruke parymefri vaskemiddel. Nå lukter det ingenting når jeg er ferdig med ukens klesvask. Merkelig nok så har jeg sluttet å klø også.

Munnen lukter jo av mint, peppermynte og andre urter. Min munn gjør ikke det. Mitt tannskyllemiddel finnes i to varianter; uten smak og peppermyntesmak. Uansett hvor mange damer på diverse apotek som anbefaler med den “gode” peppermyntesmaken, så kjøper jeg alltid den uten smak.

Jeg skrev et klageinnlegg på lukten av min nye sjampo for kort tid siden. Etter den tid så har jeg lest en artikkel om fordelene ved å vaske håret i grønnsåpe, ja du leste riktig. Jeg har derfor nå byttet ut sjampoen min for å teste hvordan det er å vaske håret i grønnsåpe. Jeg bruker ikke Krystall med furunålsduft. Det jeg bruker er medisinsk grønnsåpe som selvsagt er uten parfyme.

Før øyeblikket lukter jeg egentlig bare meg selv. Det er egentlig en skremmende tanke!

Helt siden jeg flyttet for meg selv har jeg bare benyttet meg av Define-produkter til håret mitt. Aner ikke hvorfor, det bare ble slik. Eneste unntakene er min testperiode med FirstPrice-sjampo, som endte med ett mageplask, samt at jeg bruker Brylcreem de få gangene jeg pynter meg for jentene, noe som også ender med mageplask.

Jeg  startet friskt. Sjampo, balsam og hårkur. Alt måtte inn i håret mitt for å gi det pleie. Jeg vil jo ikke ende som en hårløs gammel gubbe. Alt dette drev jeg med inntill få uker siden da jeg gikk tom for hårkur og bestemte meg for ikke å handle inn en ny tube. For noen dager siden gikk jeg også tom for balsam og sluttet med å bruke det. I går var hele epoken slutt da også sjampoen min gav fra seg sin siste sprut.

Tiden der jeg behandlet håret mitt på kvinnfolkvis var over. Nå skulle nye kluter til. Jeg hadde handlet inn en mannesjampo. Denne var selvsagt også fra Define. Den hadde en mørk manndig farge og den skulle vistnok få håret mitt til å bli tykkere. Dette passet meg bra siden mitt tynne hår faktisk irriterer meg. Nesten like mye som det irriterer meg at jeg ikke har knallsort hår.

I dag var dagen da håret mitt skulle bli manndig. Jeg helte vann i hodet og tok min nye sjampo i hånden. Jeg snuste inn og kjente den manndige duften av…ehh…aprikos! Dette var da ikke manndig! Hvem i alle dager trodde at lukten av aprikos skulle være manndig? Kjenner meg faktisk mindre manndigere her jeg sitter med ett hår som lukter som en fruktdisk.

Sminke, hår og mote det er noe som han virkelig kan
For han har vært i Hollywood å blitt så dyktig som det går ann…

Slik starter Fanthomas-episodene, men man trenger ikke være Jan Thomas for å kunne litt om mote. Selv har jeg mine venner på Klikk.no som hjelper meg. Nå har de gitt meg syv antrekk som jeg kan velge mellom, ett for hver ukedag. Her var det masse godbiter.

Antrekk nummer en besto blant annet av en vest til 5495 og en jakke til den nette sum av 12999 kroner. Totalsummen ble 20291 kroner.

Så til antrekk nummer to. Ingen store ting å fokusere på her. En sum på 5191 kroner er ganske greit når man har brukt 20 store på det første antrekket.

Antrekk nummer tre har en bukse til 3995 kroner og en skjorte til 3395. Denne hadde en billigere vest enn første antrekket. Bare 4995 kroner måtte man ut med her. Slipset var kanskje det drøyeste. 895 kroner for et lite stykke tøy er galskap. Totalsummen for hele antrekket kom på 14779 kroner.

Det fjerde antrekket består av nok en jakke til 12 999 kroner. Starter snart å tenke at dette er den korrekte prisen for en jakke. Dette betyr vel slutten for mien jakker til noen få hundrelapper. Totalprisen for antrekk fire kom på 20244 kroner.

Etter et antrekk til tjuetusen kommer neste antrekk, nummer fem, men noe som er bedre for lommeboka. 7292 kroner for komplett antrekk er jo et røverkjøp.

Antrekk nummer seks hadde en morsom detalj; vedrens styggeste skjerf som attpåtil koster 6495 kroner. Man bare må ha det! Totalpris ble på 11789 kroner.

Det syvende, og siste antrekket, var vel det mest spennende. Dette var som hentet ut fra historien om keiserens nye klær. Det syvende antrekket eksistere nemlig ikke på bildekarusellen. Dette gjør det syvende antrekket til det billigste. Og det er vel på sin plass siden man allerede har brukt 79586 kroner på det seks andre antrekkene.

Konklusjonen til det hele må være at det koster å være mann, samt at jeg har litt formye fritid.

Enkelte ganger finner man de merkeligste ting på internett og tenker; hvorfor fikk ikke jeg den ideen først. Surfing på internett gjorde at jeg rotet meg borti denne siden. Denne geniale innretningen havnet selvsagt øverst på ønskelisten min. Men hvor skal jeg finne en? Etter litt undersøking på Windows Live Messenger fant jeg raskt ut at strikkeferdighetene til de på kontaktlista ikke var mye å stole på. Så hvem skulle ordne en slik til meg da?

I Tyskland er det vistnok en del bestemødre som lager dette plagget, men jeg kan ikke dra helt til dit for å handle inn en penisvarmer og betale med norsk kamferdrops. Danskene har slike til salgs for 134 danske kroner. Vil ikke betale 134 kroner for noe som har det lite manndigenavnet “kuglepose”. Nordmenn må da greie å lage dette for en lavere pris.Partyman har da dette til 45 kroner. Jeg har en misstanke at jeg allerede har bessøkt Partyman sin butikk da jeg var i Bodø. Hvorfor tok jeg ikke med meg en slik en hjem da?

Noen sier meg at jeg må på i heklebutikken å finne meg noe garn og en nål og lage en selv. Problemet var at den lignet på en slik pose man finner i en boks med vaskemiddeltabletter. Jaja, blir ikke helt det store siden jeg ønsker meg slike:

Jeg har klokkeproblemer! Alt sammen startet foir noen uker siden da reima på armbåndsuret mitt gikk til helvette. Jeg har en billig Inex-klokke kjøpt til min lokale urmaker/gullsmed/optikker. Der jeg kommer fra liker vi nemlig å samle mest mulig på minst mulig plass. Klokken var den billigste jeg fant og ble handlet fordi den forrige jeg hadde, som kostet 100 kroner på Rimi, ble mistet på Sommerfestivalen i Selbu. Også dette på grunn av at reima gikk til helvette.

Vel, nok om alt dette. Jeg tok med meg Inex-klokka mi til byen og gikk inn til den første klokkeforretningen som jeg fant. Vet ikke hvor jeg burde ha reagert. At det hang et digert skilt som det sto “Rolex” på utenfor eller at de eneste armbåndsurene som hadde en prislapp på seg var i 20 000 kroners klassen? Uansett så ungikk jeg alle disse varselskiltene og leverte klokka til hun bak disken. Reima var vel ikke dyr. Kostet rundt 250 kroner. Problemet er vel at armbåndsuret mitt hadde rundt den samme prisen da jeg kjøpte den. Jeg kunne like godt kjøpe meg en ny klokke istedet for bare ei reim. Men siden klokka er like god så var det ingen poeng i å gjøre dette. Repparere en ødelagt ting og bruke det på nytt i 2009 er en skjelden ting så jeg følte meg litt som en ekte helt da jeg gikk rundt med den nye arbåndsreima festet rundt håndleddet mitt.

Denne uken brast all glede jeg hadde. Da jeg skulle sette på meg klokken, jeg tar den nemlig av meg ved alle anledninger som jeg kan, så skjedde det. Klokken falt i gulvet med et smell. Siden glasset var helt brydde jeg meg ikke. Jeg la ikke merke til hva som hadde skjedd før jeg kom på jobb. Da så jeg det; 9-tallet hadde løsnet. Det fløt da et 9-tall/6-tall (avhengig av hvilken vei den til enhvertid ligger) rundt inne i klokka mi. Dette var null problem. Et løst 9-tall skal ikke stoppe meg å bruke min klokke. Den gode klokka mi med den nye fine reima. Det gikk noen dager til jeg oppdaget at det utenkelige hadde skjedd. 9-tallet hadde kjilt seg fast mellom viserne. Mitt trofaste armbåndsur som nylig hadde blitt oppgradert med en reim like dyr som selve uret var blitt ubrukelig.

Er det noen der ute som har et ur så kan dere få en nesten ubrukt klokkereim i bytte.

I går gjorde jeg tidenes mest unyttige handel; jeg kjøpte meg en skjeggtrimmer. Skjeggtrimmer er egentlig en fantastisk idé. Den er ypperlig å stusse skjegget med. Dette forutsetter selvsagt at jeg har skjegg å stusse, noe jeg ikke har. Jeg har jo noen dun, men ikke noe stort mer.

Noe jeg lenge har vist er at jeg haaaater å barbere meg. Det er derfor det kan gå uker mellom hver gang jeg gjør dette. Har heller aldri greid å bestemme meg for hva som er stiligst av å være glattbarbert eller å ha todagers. Jeg liker begge deler, men begge har sine ulemper. Barbering er det for mye jobb med og todagers ser ikke bra ut på meg. Jeg har likevell, ved kjøp av en ekte skjeggtrimmer, satset på konstant todagers. Første stuss var i dag. I bruksanvisningen stod det at første “barbering” skulle være på lengdetrinn nummer ni for å teste klippere. Lengdetrinn ni er det som gir lengst skjegg. Aner ikke hva det skal være godt for, men jeg startet da på trinn nummer ni. Skjegget var selvsagt alt for kort så skjærehodet svevde godt over toppene på mine dun som jeg har spart siden søndag. Da testen var gjennomført, og jeg har fått testet det jeg enda ikke helt vet hva jeg skulle teste, var det tid for den virkelige stussen. Trimmeren ble stilt på lengdetrinn en og moroa var igang. Hu-hei hvor det gikk. Trimmeren fant faktisk mer skjegg enn jeg viste at jeg hadde. Kjenner en som føler en placeboeffekt av økt skjeggvekst når han stusser skjegget sitt, men jeg viste ikke at det placeboeffekten startet å komme allerede da trimmeren ble handlet inn og før den ble brukt.

Nå sitter jeg her med nystusset skjegg. Dessverre er det nok ingen som kommer til å legge merke til det når jeg smyger meg på jobb i morgen, men jeg vil vite det. Jeg vil gå på jobb med en følelse av at jeg er en ekte mann som stusser og trimmer mitt skjegg. Det er en deilig følelse.