Mannebloggen

Media snakker hele tiden om vinnere og tapere når det kommer til pensjon. Jeg, tross i dårlig økonomi på nåværende tidspunkt, har innsett at jeg er en pensjonsvinner. Jeg har sett på spareproduktet IPS. Kort om IPS er at du sparer maks 15 000 kroner i året, får 28% skattefradrag og får pengene, med renter, utbetalt fra du blir pensjonist.

Parametrene er som følger: jeg er 25 år, sparer 15 000 i året, utbetalingstid på 10 år og en rente på 10%. Dette utgjorde, i følge Vital sin kalkulator, en månedlig utbetaling på 61 570 kroner. I tillegg kommer også utbetaling fra folketrygden samt pensjonsordning via arbeidsgiver. Jeg forstår ikke hva dagens pensjonister syter slik over. Jeg gleder meg til å bli pensjonist. Da har jeg jo mye mer penger å rutte med enn jeg har i dag.

Hva bruker du dine fem sekunder til? Dette er et spørsmål har jeg virkelig lyst til å stille en av de mange menneskene som passerer meg over lyskrysset hver eneste morgen. Har du sett de? Jeg har! Hver eneste dag når jeg går til jobb står de der i lyskrysset klare til å løpe over veien så fort de ser en åpen luke mellom alle bussene og bilene. Hvorfor gjør de dette? Hvorfor risikerer de livet for å spare fem sekunder? Jeg har telt. De sparer bare fem sekunder.

I dag på vei til jobb sto jeg der i lyskrysset sammen med en mann kledd i sort. Det var rød mann, men likevell skulle ha over veien. At det var den tiden på døgnet der morgentrafikken var størst brydde han seg heller ikke noe om. Han så seg til venstre og da det var klart i den veibanen løp han over veien som en gaselle med brukket bein. Da ble han stående på en trafikkøy midt i veibanen og ventet på at det ble klar bane også i det andre feltet. Mens han ventet ble det grønt og jeg gikk over veien. Da telte jeg. Jeg kom fem sekunder etter han.

Denne aktiviteten som folk bedriver hver eneste dag har gitt meg en liten hobby. En liten greie som løfter humøret mitt mandagsmorgener klokken 07:30. Jeg går forbi de! Helst skal dette skje i lyskrysset. Jeg skal komme meg på andre siden av veien før de kommer dit. Dette er noe jeg skjelden greier, men gir meg en like god følelse hver gang jeg greier det. Vanligvis går jeg forbi de etter at de har kommet seg over veien. Jeg velger ut et offer som skal samme vei som meg og setter inn et høyere tempo. Ikke vet jeg, men jeg liker å tro at det sier “faen heller” til seg selv når de ser han som kom sist over krysset faktisk passerer de. Uansett så gir det meg en herlig følelse av å ta tilbake de fem sekunder som de stjal fra meg.

Så hva bruker du dine fem sekunder til? De fem sekundene som du tok fra meg.

I dag er det blåmandag og det er samtidig som jeg har blåmandag.

Mange hater mandager, men jeg har aldri vært en del av de. Mandag er vanligvis en fantastisk (unnskyld ordbruken) ukedag, men i dag har den vært forferdelig. Vil derfor bruke noen setninger på å suttre litt over det som er galt med dagen i dag.

1. klokken ringte 6, men jeg bestemte meg for å starte en time senere på jobb så jeg skulle sove en time ekstra, det fikk jeg ikke til
2. jeg våknet med vondt i ryggen
3. jeg er blakk
4. siden jeg er blakk hadde jeg i penger til å handle Biola til å ha på frokostblandingen min så jeg måtte ha tynn skummetmelk
5. det har vært mildvær og snøsmelting i Trondheim de siste dagene så det var vått og sørpete å gå til jobb
6. siden det var vått og sørpete ble jeg våt på beina og måtte sitte en hel arbeidsdag med våte føtter
7. arbeidsplassen min er kald. vanligvis liker jeg at det er litt kjølig, men når man hadde våte sokker ble det bare dritkaldt
8. jeg fikk hodepine samtidig som min rygg fortsatte å gjøre vondt
9. jeg fant ut at jeg var lei av å spise makrell i tomat på lunsjen min
10. jeg skulle trene etter jobb, men hadde ikke noe energi så jeg droppet hele planen
11. jeg har vondt i tanna mi
12. jeg brukte hele arbeidsdagen på å spise candy og drikke kakao
13. hun ved siden av meg på jobb likte av en felespillende dust vant Melodi Grand Prix
14. da jeg spiste middag fant jeg ut at kyllingwok var ekkelt
15. Karl III var en skuffelse på TV

…men nå er det Rambo på NRK3 så nå vil alt gå så meget bedre.

Jeg er folkelig! Deffinisjonen på folkelig er nemlig “som tilhører folket, som er typisk for flertallet av befolkningen“. Årsaken er ganske enkel; jeg er hekta på Mot i Brøstet og Karl & co. Dette er jo to av norges mest populære tv-serier gjennom tidene og jeg ser på de seriene på Tv2 Zebra flere ganger i uken. Dette gjør meg til en av de mest folkelige fyrene i historien.

I dag er derfor min drømmedag. Jeg er allerede i gang med Mot i Brøstet, snart er det Karl & co. Det hele vil bli toppet med to episoder av den nye serien Karl III. Karl har nok engang forlatt vennegjengen sin og blitt den rike mannen han alltid har forestilt seg at han er. Det jeg missliker med den nye serien er at Karl nettopp er blitt rik. Det morsomme med de to andre seriene om Karl Reverud har nemlig vært at han har forestilt seg som mye rikere enn han er. Nå som han endelig er blitt rik tviler jeg på at den blir like morsom.

For å feire mine to timer med Karlhumor kan vi jo ta oss en sang om grisen Nasse.

Jeg har en gitar, men er skjeden jeg spiller på den. Årsaken er at jeg ikke greier å finne sanger å spille. Noen ganger er det derfor herlig å kjenne at det plutselig kommer en sang jeg ønsker å spille. I helga hørte jeg på min favoritt radiokanal, P4 Bandit. Der spilte de Aerosmith sin klassiker “Cryin’“. Den har jeg sittet hele helgen å klimpret på.

Om noen har forslag til sanger så kom med de. Gjerne med guitartabs så jeg får spilt de.

Jeg liker faktisk Jan Thomas. Har aldri sett TV-programmet hans eller fulgt noen av tipsene hans, men det er noe med det Hollywoodske holdningen hans. Mannen er både spennende og morsom.

Hva som har løftet Jan Thomas til nye høyder er hans ekteskap. Når en mann på 42 gifter seg med en 19. åring så fortjener det en stjerne i mannfolkenes hall of fame. Når han har greid den bragden er det ikke rart at han forsøker seg på et smil før han skal feire bryllupet sitt.

Før vi venter på God Kveld Norge sin reportasje i kveld kan vi slå ihjel tiden med litt Billy Joel.

Det er en kjent sakt at folk roper at vi må velge fullkornsbrød og brød med høyt fiberinnhold. Jeg har alltid trodd at det var en moteord, men da jeg startet min egen diet for noen måneder siden bestemte jeg meg for å bake mitt eget brø som har et ekstremt høyt innhold av fiber, i forhold til andre brød, og er bakt med 100% fullkorn.

Jeg har spist det brødet i flere måneder nå, men jeg har fortsatt rester fra mitt “gamle liv” liggende i fryseren. I dag bestemte jeg meg for å spise litt av kneipbrødet jeg har i fryseren. Med mitt hjemmebakte brød tar det tre brødskiver og jeg er stappmett. Jeg har nå spist 8 eller 10 brødskiver av kneipbrødet og er fortsatt bare halvmett. Skulle tro størrelse på brødskivene utgjorde en forskjell, men kneipbrødskivene er faktisk større enn fullkornbrødskivene.

Jeg har nå fått oppleve det. Fullkorn er ikke like oppskrytt som jeg først trodde.

Jeg er blakk!For første gang i mitt liv er jeg skikkelig blakk. Jeg har vært blakk èn gang tidligere. Det var da jeg gikk fra å være student til å bli arbeider. Jeg fikk vel siste stipend/lån-utbetalingen i mai eller juni og fikk ikke min første lønning før slutten av september. Den siste tiden var hard. Men likevel ikke like hard som denne. Jeg fikk lønn forrige uke og er nå allerede blakk. Jeg er ikke tøyseblakk. Jeg er skikkelig blakk. For første gang har jeg minus på bankkontoen.

Jeg oppdaget det på et merkelig tidspunkt. Jeg skulle på butikken for å handle. Jeg hadde gått dit, men rett før jeg skulle gå inn døren skulle jeg sende en sms for å sjekke status på kontoen. Svaret som kom i retur fikk meg til å snu og gå hjem; minus 118 kroner.

Årsaken til dette er enkel. Jeg hadde mange og store regninger å betale de siste dagene. Jeg betale til og med noen tusenlapper ekstra på studielånet mitt. I går hadde jeg tidenes mathandledag hvor jeg svidde av flere hundrelapper på tilsammen 4 matbutikker. Dette gjør at jeg ikke skal sulte den uken det tar til jeg får lønn. For sulte skal jeg. Jeg skal ikke bruke en krone før jeg får lønn. For det er ikke det at jeg ikke har penger. Går det ille så har jeg en sparekonto, en konto der jeg sparer for ferieturer samt et kredittkort. Dette er penger jeg ikke skal ta av før jeg absolutt MÅ. Og nå må jeg ikke. Iallefall ikke enda.

Gleder meg til torsdag! Da får jeg lønn!

Vet ikke helt hvordan jeg skal fortelle dette så jeg sier det bare rett ut; jeg har tatt massasje! …og jeg likte det! Det hele skjedde i en pause på jobben. Jeg hadde enormt vondi i rygg, nakke og skuldre og tenkte; faen heller! Så jeg tok å satt meg i den store sorte massasjestolen som jobben min har tilgjengelig. Det var de beste fem minuttene i mitt liv. Jeg velger å gå så langt som å si at det var en orgasme for ryggen min.

Dette var ikke første gangen jeg satt i en slik stol. For noen uker siden satt jeg i en annen stol, også den på jobben min (jeg har en masserende jobb), og jeg ble ikke imponert. Jeg syntes det var kjedelig og oppskrytt. Det dårlige første møtet gjorde at jeg kviet meg litt for å ta en ny runde i stolen, men en vond rygg greide å overbevise meg. Jeg satt meg og kjente den samme kjedelige følelsen bre seg i kroppen. Dette var oppskrytt. Men så oppdaget jeg en spennende knapp. Trykket på den og all himmelens herlighet bredde seg over meg. Stolen knadde som en russisk massøse over hele ryggtavlen. Det hele endte med, akkurrat som på andre massasjeinstitutt, med en orgasme.

Neste gang skal jeg ha meg ti minutten i den sorte liggesittende delen av himmelen.

…Gjensidige består! Dette sa de i reklamen i gamle dager. Dette var før deler av Gjensidige forsvant inn sammen med Sparebanken NOR og senere igjen sammen med Den Norske Bank. Dette var før finanskrise, fugleinfluensa og kloningen av sauen Dolly. Det slagordet hadde de i gamle dager lenge før alt dette inntraff.

I dag er det strengt talt få ting som består, men tiden går likevell. Men går tiden fort eller går tiden sakte? De kloke hoder sier at det er avhengig om man venter på noe godt eller ikke. Venter man på noe godt går tiden skremmende sakte, mens venter man på noe som er mindre godt så går tiden dessto raskere. Du kan si på en matematisk måte at tiden er omvendt proposjonal med godheten i det man venter på.

På tide å komme til poenget. Noen av bloggens lesere husker sikkert at jeg bestilte boken Olaf G fra Bokkilden i romjulen. Produkte hadde i bestillende stund, og har fortsatt i skrivende stund, en oppgitt leveringstid på 3 til 10 dager. Jeg er ikke storforlangende. Jeg krever ikke at Bokkilden skal sitte i romjulen og vente på min bestilling. Ei heller at posten skal haste seg gjennom annen julepost i helligdagene slik at min pakke skal komme frem innen 3 til 10 dager. Så tiden gikk…og ingen pakke kom. Dette var selvsagt ingen skuffelse for, om vi nå hopper litt tilbake til mitt dårlige formulerte matematiske tidsbegrep, så regnet jeg med at den beste tegneserieboken jeg noensinne har lest ville ta tid. Det ville ta lang tid. Bokkilden, sammen med damene på Posten, viste jo hvor mye jeg gledet meg til å få den boken.

Jeg startet å regne den boken som et tapt kapittel i mitt liv. Mye på samme måte som alle de andre kapittlene som jeg har tapt ved å vente for lenge. Gleden ble da meget stor da jeg i dag fant en pakke fra selveste Bokkilden i postboksen min. Kunne det være boken min eller var det et brev, sammen med en liten kompensasjon, som forklarte at bestillingen var kansellert og at jeg måtte skalle meg boken ved bruk av alternative metoder? Pakken ble åpnet og der var den; min elskede Olaf G!

Nå skal jeg sette Sproingvinneren sammen med de andre tegneseriebøkene i hylla mi og nyte synet av samlingen. I morgen kanskje jeg skal bestille Kverneland og Fiske sin nyeste bok Kanon3. Bare en liten informasjon til Bokkilden, og damene i Posten, før jeg bestiller den: jeg anntar at den er dritdårlig og gruer meg skikkelig til den kommer. Får håpe dette setter litt fart på leveringstiden til neste bok.