Blogging er en irriternede ting. Når det ikke skjer noe i livet mitt har jeg ikke noe å blogge om, men når det faktisk skjer noe så har jeg ikke tid til å blogge. Er ikke livet underlig?
Mange, i alle fall ei, mener at jeg aldri har vært forelsket. Det er fordi de eneste forelskelsene jeg har hatt så langt er Anette Sagen og Tina Wulf. Begrunnelsen hennes var at jeg bare må være betatt av de siden jeg aldri møtt de. Når vanlig betatthet kan være så sterk og vare så lenge tror jeg forelskelse kommer til å bli en nedtur. Det korrekte her er vel å si at jeg vet at forelskelse er en nedtur. Jeg gikk nemlig forbi Tina Wulf for noen dager siden på et av byens kjøpesenter. Dette regner jeg som at jeg har møtt henne og derfor endelig kan kalle meg forelsket. Selv om hun var like søt som på bildene må jeg si at det ikke erlike spennende med henne nå etter at jeg har møtt henne. Å være betatt av noen er mye mer å foretrekke fremfor å være forelsket.
I går ble også en av de jeg har vært litt små betatt av til en liten små forelskelse. Det endte også som en nedtur. Jeg var på Katie Melua-konsert og ved enkelte anledninger i konserten så hun i den retningen der jeg sto mens hun vinket (les: hun vinket bare til meg). Dette regner jeg også som et møte og hun er derfoe en forelskelse. Jeg innså i går at selv om dama er søt så er hun lita og virket på meg som ei sær musikkdame. Jeg innså derfor at jeg ville aldri i livet like henne om jeg møtte henne.
Jeg har nå innsett at det tryggeste er å forholde seg til å være betatt. Forelskelse er bare noe dritt.
Om en uke befinner jeg meg i landet som har gitt oss pyramider, kameler og katter. Når man skal på en slik tur er det masse som må gjøres.
selvsagt så må turen bestilles
man må skaffe flytur fra Gardermoen og til Værnes og buss fra Trondheim til Gardermoen
man må ha reiseforsikringen i orden
man må melde seg inn i en sperretjeneste som sperrer alle kort, pass og mobiltelefon om uhellet skal være ute
man må også skaffe seg muligheten å ordne nødkontanter
man trenger vaksine mot difteri, stivkrampe, polio, kikhoste, hepatit a og kolera
man må spise betakaroten og sole deg for å tåle solen bedre
man må handle inn nye shortser og t-skjorter
man må handle inn solkrem, piller for å stanse løs avføring og antibaktriellservietter
man må drikke masse biola for å forbrede tarmen mot ny mat
man må jobbe overtid for å ha reisepenger
man må ordne Europeisk Helsetrygdekort fordi alle andre har det, selv om det er helt unødvendig å ha med seg til Afrika
man må fikse øretelefonene som gikk til helvette slik at turen går litt bedre
man må finne ut hvilken mobiloperatør som gir meg lavest priser
Jeg har enda ikke startet å pakke men kjenner allerede nå at jeg er sliten av denne ferieturen. Gleder meg til jeg kommer hjem slik at jeg kan starte å slappe litt av.
Nå skal jeg komme med en enkel oppskrift på taco som flytter fjell.
Stek kjøttdeig i hot tacopulver. Server med purreløk, vanlig løk, chili, masse jalapeños og hot tacosaus. Serveres med en iskald øl og et stooort glass vann.
Denne retten kan gjøre deg uggen i magen dagen etter. I alle fall om man benytter dårlig ost og kjøttdeig med utgått dato
Jeg er barn av 90-tallet. Jeg drakk bananmilkshake fra Tine mens jeg så på “Go’ Elg” på TV og irriterte meg over at vi ikke eide en faxmaskin slik at jeg også kunne sende inn meldinger til programmet. På barneskolen hadde vi diskotek der vi spiste eksklusiv Grandiosapizza mens vi danset til musikk fra CD-en “Kose Rock“. Jeg husker at høydepunktet var da den spennende katalogen fra Arngren kom med alle de rare tingene som ble solgt der. Jeg spillte da Norsk Tipping lanserte Oddsen og jeg vant penger da Johann Olav Koss fosset inn til seier under OL på Lillehammer. Rednex, Ace of Bace og TV-serien “Rederiet” var de største tingene som kom fra Sverige. Amerikanerne gav oss Baywatch som innehold spennende ting for oss unge gutter samt “Seinfeld” som gav oss masse latter. Jentene foretrakk Take That og “Helene og Gutta“. Det Norske folk tippet på “Måltips” og gnidde seg i hendene da “Viking-Lotto” kom med sine enorme premier. Og alt dette mens vi helte i oss Urge og spiste New Energy og vi kommuniserte med små tallkoder via Mini Link.
Nå er vi i 2009, mesten 20 år etter at 90-tallet startet. Seinfeld går i reprise for ørtende gangen og faxmaskinen har nesten død ut og Mini Link-en er glemt. Arngren har åpnet en nettside og Norge er nå det eneste landet som fortsatt drikker Urge. Uansett hva man sier om 90-tallet var det en god tid.
Uansett hvor lite mandig jeg føler meg så er det godt å komme hjem fra jobb klokken 19, etter en 9 timer og 40 minutters arbeidsdag (hva er det ikke et enkelt exceldokument kan fortelle deg), slå på PC-en, ta frem middagen og lese følgende artikkel: Menn er fortsatt enklest. Saken er ganske enkel. Menn er best til å jobbe! Da følte jeg meg som en mann!
Jeg har kommet til det stadiet i livet der jeg er omringet av venner som er gravide eller som har fått baby. Jeg trodde jeg viste hvordan man ble gravid. Jeg trodde halve venneflokken min var en gjeng kåtsekker som ikke hadde vett til å bruke prevansjon, nå er jeg blitt usikker.
Så kon jeg til TV2 sine hjemmesider. Der kunne de fortelle om ei 13 år gammel jente som er blitt gravid. Det merkelige er at hun ikke har vært i kontakt med noen menn. Hun hadde svømt i et basseng i Egypt og fått sperm via bassenget. Betyr dette at bassenget er barnefaren?
Klikk.no har kommet med mange tips for å bli gravid, men ser at de har utelatt både svømming samt skaffe seg en mann som er i fengsel. Nå er jeg bare forvirret. Heldigvis liker jeg ikke barn og skal derfor aldri få meg noen selv.
Jeg har ikke ferie før i august. Noen synes det høres rart ut, men i dag oppdaget jeg hvor smart det egentlig er. Jeg skulle bare ordne noe før jeg stakk for å trene. Jeg slo derfor på min beste venn, tv-en, for å få litt selskap. Det som møtte meg der var sommerens store eventyr; Tour de France. Da ble jeg sittende! Jeg innså da at hadde dette vært ferien min hadde jeg tilbringt den liggende forran TV-en. To uker sammenhengende (siden de alt er ferdig med den første uken). Merkelig nok ville jeg ha sett på det som en fantastisk ferie, dessverre ville nok alle andre ha sett ned på meg som tilbringte ferien min på den måten.
En annen ting jeg la merke til under dagens TV-økt var bruken av såkalte sosiale nettverk. Tv2 hadde en utstrakt bruk av Twitter mens Eurosport hadde Facebook som de benyttet. Skjedde det noe spennende i rittet, som det gjorde i dag, kom twittermeldingene frem på skjermen for å fortelle reaksjonen på det som skjer. Eurosport har under touren en konkurranse på Facebook hvor man kan tippe på etappevinnerne. Skal si verden går fremover. Er ikke lenge siden SMS var det store. Og da jeg var liten var fax det gjeldene medium man måtte bruke om man for ekslempel skulle sende inn en hilsen til radio og tv. Lurer på hva de bruker neste år…
Jeg har plutselig fått dilla på Euro Shopper sin pizza. Den er ganske rart siden den består av mozzarellaost og tomatsaus. Men det er en margheritapizza, og de skal strengt talt være slik. Men er pizzaen god eller har jeg dårlig smak? I følge Klikk.no er denne pizzaen faktisk en sekser. Dette må bety at jeg har en fantastisk god smaksans.
Da jeg gikk hjem fra jobb i dag hadde jeg et godt humør. Jeg hadde gått før klokken 16 og jeg hadde hatt evaluering med veldig gode tilbakemeldinger på jobb. På veien hjem dro jeg innom postkontoret for å hente posten. Det er noe jeg gjør cirka en gang i uken. Der fant jeg en hentelapp for siste Eliteserieboka, siste medlemsblad fra Høyre, internettregning, et brev fra et postordreselskap jeg handlet til for 3 år siden og som fortsatt sender meg reklame og masse reklame for butikker jeg aldri hander på. Men der, midt i bunken av Bunnprisaviser lå et merkelig lite brev. Hvem som sender meg brev da? Også håndskrevet adresse med påklistret frimerke. Oi! Frimerke ja! “Ubåtvåpenet 100 år” var trykket på det. Kan det være fra forsvaret som har bestemt seg for å ta meg inn, mange år etter at de dumpet meg? Hjertet banket heftig da jeg åpnet det.
Jeg åpnet konvolutten og tittet forsiktig nedi. Det som møtte meg var et bilde av et juletre. Det var noe kjent med det juletreet så jeg bladde videre. Ja vist! Bilder fra Rena der jeg gikk tre år på skole. Jeg så bildene og kjente at minnene strømmet på; jeg lengte tilbake til Rena. Så kom jeg til et bilde av meg. Ødelagte briller, farget hår, hakket mer lubben enn det jeg er i dag, en stygg t skjorte og en ekkel shorts sittende forran PC-en min. Da innså jeg hvilken ekkel og stygg mann jeg egentlig er. Hele mitt selvbilde som drømmehønken revnet og falt til jorden. Hvordan skal jeg overleve med et slikt utseende?
Jo da! Dette bildet var tatt for en fire – fem års tid siden. Jeg måtte da ha kommet meg videre. Nei da! Jeg har fortsatt den samme stygge t-skjorten og den samme ekkle shortsen og tilbringer dagene mine forran den samme forbanna PC-en. Det eneste som har endret seg er at hårfargen har gått ut og jeg har gått til anskaffelse av linser. Wow! Noe sier meg at jeg trenger en forrandring og det jævlig raskt!
Mobiltelefonene var litt morsommere før. Nå er telefonene fulle av Wi-Fi, TV, radio, GPS og ulovlig programvare. Skal man laste ned en ringetone i dag ender man med et abonnement som koster 50 kroner. Før var alt så mye morsommere. Før all teknologien og Jambafrosken kom å ødela. Dette er noe av det jeg savner.
operatørlogo
reklame i blader for operatørlogoer
snake
utskiftbare deksler
at man faktisk måtte ta ut batteriet for å ladde den opp
man kunne lage sine egne pipe-ringelyder med telefonen
den nye tingen WAP som alle måtte henge seg på
man slapp å alltid måtte risikere å bli tatt bilde av
irritasjonen når du snakker i mobilen og du får beskjed at noen andre ringer deg. Jeg kan da bare snakke med en om gangen
mobil er mobil, kamera er kamera og mp3-spiller er mp3-spiller
man kunne miste mobilen i gulvet og den overlevde
mobilen kunne gå i ukesvis på èn ladding
Selv om jeg savner det enkelt så liker jeg avanserte leketøy. Jeg har alt bestemt meg for at om min Nokia N91 går i gulvet i dag så blir min neste telefon en Nokia 5800 XpressMusic. Av en eller annen grunn så er jeg hekta på S60-telefoner. En kjærlighet som startet med 7650 og som ble bare sterkere da jeg fikk min nåværende telefon. Men uansett hvor glad jeg er i de moderne telefonene så har de på langt nær den samme sjarmen som mobilene hadde tidligere.