Mannebloggen

De første dagene startet merkelig. Dag 1 var oppgaven å lage ett personlig regnskap og svare på spørsmål som “hva ville andre ha sagt om det?”, “hva skulle du ønske andre sa om deg?” og “hva vil du forandre ved deg?”. Så skulle jeg lese en tekst om fordommene (les: klisjeene). Her kunne jeg lese at kvinner liker sex bedre enn det men gjør og at det ikke er noe farlig å gå bort til en kvinne å snakke med henne. Så kom hovedoppgaven; small talk med 5 mennesker. Kjønn og alder var her uavhengig.

Jeg er en person som hater andre og jeg hater å sitte å small talke. Jeg liker å ha en mening og ett mål med de fleste samtaler. Dette ble tydelig da alle mine forsøk på small talk omhandlet spørsmål som jeg ønsket svar på. Dette var selvsagt spørsmål der jeg allerede viste svarene.

Det hele startet på barneavdelingen på H & M. Jeg hadde funnet meg mitt første “offer”, en dame i sent tjueårene som handlet med sin sønn, og gikk mot premien. Jeg fokuserte vist litt for mye på at det skulle virke som jeg hadde ett helt annet mål med å være der for jeg brukte skremmende lang tid på å late som jeg studerte klær. Store barn, ny fødte, gutter, jenter. Det var ingen naturlig sammenheng på de klærne jeg studerte. At jeg oppførte meg som en selvmordsbomber med fingeren på avtrekkeren ble tydelig da både dama og sønnen sto og stirret rart på meg som om de forventet at noe skulle skje. Da skjedde det: når det står fra 1 – 3 Y på klærne, betyr det 1 til 3 år, kom det fra meg. Dama opplyste at det gjorde det og stirret videre på meg som om hun forventet noe mer. Jeg hadde oppnådd det jeg ville og løp derfor raskeste veien ut av butikken.

Person nummer to jeg snakket til var en mann i femtiårene der jeg ville vite veien til Jernia. Jeg viste selvsagt at vi sto rett utenfor butikken, men mangelen på fantasi blandet med sceneskrekk gjorde at dette var det beste spørsmålet jeg kunne komme på. Mannen pekte på butikken og vi lo litt over hvor nære den var. Etter å ha takket for hjelpen skulle jeg til å gå hjem da jeg plutselig innså at mannen ville jo merke at jeg ikke dro på butikken. Jeg gikk derfor inn, sto der en timinutters tid og dro hjem.

Vel hjemme skulle jeg på butikken.  Min lokale butikk Coop Mega hadde tilbud på tex-mex og foran den hyllen fant jeg en mann som bokstavelig talt fylte hele handlevognen med tacoskjell og salsasaus. Jeg sa “tilbud på tex-max ja”. Mannen mumlet noe om at han syntes det var ett bra tilbud før han flyktet med målrettede skritt bort fra meg. Han ble da kveldens siste person. Jeg var to personer i minus.

De siste to hentet jeg inn på jobben da jeg snakket med noen jeg aldri før hadde snakket med. Den ene tok jeg en samtale rundt juleferie, mens han andre snakket jeg bowling med. Så var jeg klar for dag 2!

Dag 2 er oppgaven å finne mine fremtidige mål her i livet, lytte til en selvhypnoselydfil og snakke med 5 nye ukjente mennesker. Denne gangen skulle jeg se de inn i øynene og notere øyenfargen.

Det hele startet bra ved at jeg satt meg rett foran en søt trivelig dame på bussen. Hun hadde blå/grønne øyne og vi snakket om hvor bussen skulle kjøre og om den kjørte til kjøpesenteret CityLade. Dette var egentlig noe jeg viste på forhånd siden jeg valgte nettopp den bussen fordi den kjørte til nettopp det kjøpesenteret. Etter dette gikk det strake veien nedover.

Jeg var innom en 15-20 butikker uten å manne meg opp til å snakke med en levende skjel. Da kom jeg på trikset fra i går; barneavdelingen på H & M! Jeg fortet meg dit og startet å se på en supermann-nattdrakt. Jeg spurte en mann med barnevogn om hva det betydde det som sto på merkelappen og han svarte akkurat det samme som dama jeg møtte dagen før. Fremskrittet her var at jeg startet å spørre han om hva som var best å gi i gave til en nyfødt baby; klær som er akkurat passelig eller klær som er passelig om noen måneder. Midt under den samtalen kom plutselig hans kone inn og vi hadde alle tre en hyggelig prat om barneklær. Dette vare til jeg ble lei, noterte meg at begge to hadde knall blå øyne og fant opp en unnskyldning for å forlate selskapet.

Siste person jeg snakket med var en mann på bussen. Han hadde blå øyne og var mer opptatt av mobilen sin enn å prate med meg. Jeg greide iallefall fire personer, i tillegg til de to jeg måtte ta for de manglet dagen i forvegen. Dette er det jeg ville kalle ett fremskritt. I morgen skal jeg ta min siste person for i morgen har jeg ingen oppgaver å løse. Grunnen til at jeg ikke skal gjøre noe i morgen er fordi dag tre er å ikke dusje samt ringe til ett tilfeldig ukjent nummer for å få ett tips om en film å se på kino. Problemene jeg ser med denne er at det er nyttårsaften i morgen og dermed ingen stor kinodag. Jeg har også pakket treningsekken og om jeg skal på party på kvelden er det ikke særlig passende å komme udusjet rett fra trening. Da blir det iallefall ikke dame!

Da var julen over og jeg har tatt med meg en diger sekk julegaver hjem etter nok en jul med overflod av ting pakket inn i gavepapir. Jeg skriver dette mens jeg spiser popcorn laget med min splitter nye popcornmaskin. En maskin som visstnok lager “healthier snacks” og er dermed anbefalt av Bonnie Lee. Jeg sliter litt med å finne ut hvem hun er, men litt googling gav meg dette resultatet. Om ei jente som sitter på TV bare iført en truse mener dette er sunt, ja da stemmer nok det.

Så til gave nummer to. Jeg har lenge vært fascinert av pickup artists. Mest fordi jeg synes det er patetisk morsomt å høre om mennesker som bruker overdreven menge med tid på å finne måter å sjarmere jenter på. Engang jeg var på en bokhandel bladde jeg i en bok fra Tracey Cox. Jeg fant innholdet så komisk at jeg endte opp med å kjøpe noen bøker. Jeg leste de og lo av de. Hvor bøkene er nå vet jeg ikke. Ei jeg kjenner har bestemt seg for å bli en pickup artist og overbeviste meg for en tid tilbake å melde meg inn på ett internettforum. Dette gjorde jeg og endte opp med mange timer med rå og uhemmet latter over hvor patetiske menn tillater seg å være når de ser ett par lange bein og runde pupper. Hva har dette med gaven min å gjøre? Jo, gaven var boken “The rules of the Game“.

Min første tanke var som alltid; “hahahahahahaha”. Så bladde jeg i den og endret tankene mine til; “helvette, den er på engelsk”. Så innså jeg at siden jeg hadde fått den i julegave kunne jeg lese den. Introduksjonen til boken var enkel. Der sto det at boken var en 30 dagers kurs som ledet mot det ultimate målet: en date! Allerede da var jeg skeptisk. En bok som hadde bestemt på forhånd hva som var målet mitt. Det viste seg at det var en bra bok for den hadde mange gode kritikker printet inn på noen av de første sidene. Ingenting er som en bok som føler seg så usikker på sitt eget innhold at det må pøse på med mange positive omtaler fra “lesere” allerede på noen av bokens første sider. Dette er mennesker som umulig kunne lest boken for forhånd for siden dette var trykket inni boka så må da det bety at det var skrevet før boken gikk i trykken. Jeg ser heller ikke hvordan dette skal være til fordel for meg. Jeg kommer da i beste fall til å lære meg noen par nye triks. Da samme triksene som millioner av menn og kvinner allerede vet siden de har lest denne boken for lenge siden. Dette vil ikke føre til at jeg havner foran noen i køen av beilere bak den flotteste blondinen på byen, jeg kommer bare til å havne med samme kønummer som alle de andre i køen som har lest denne boka.

Jeg bestemte meg likevel for å se bort fra skeptikeren i meg og heller satse på oppgavene, for hva har jeg å tape? 30 dager av mitt usedvanlig spennende liv? Planen var å starte i dag med oppgave 1, men siden dette ble en hektisk transportetappe midt i romjulen droppet jeg den og satser heller på morgendagen. Da skal jeg i det minste ut blant mennesker noe som fort kan vise seg å være en fordel da første utfordring er å small talke med fem totalt ukjente mennesker.

Da har jeg noe å grue meg til blant alle de andre tilbake til hverdagen-tingene jeg skal gjøre i morgen. Matpakken er snart smurt, treningsekken er pakket og melk er handlet inn til frokostblandingen min. I morgen er den første dagen i resten av mitt liv!

Julen nærmer seg med stormskritt og det er derfor på tide å komme med julegaveønskene for 2009.

DVD
- Bergensbanen: Jeg oppdaget dette i går. Først lo jeg, men så ble jeg fasinert av konseptet. Egentlig ganske rart siden det eneste jeg så var en halv time med sammenhengende tunnelkjøring på vestlandet.
- Star Trek: Jeg var på premieren og jeg skal ha denne! Basta!
- Poirot 11: Denne mangler jeg i min samling av Poirot-filmer.

BØKER
- Lars Lauvik  ”Tatt av kvinner“: Verdens morsomste norske tegneserie noen sinne.
- Mads Eriksen “Sønn av Frank“: Må følge med på hva trønderne holder på med også.
- Torbjørn Lien “Sleske fraspark“: Kollektivet er kanskje norges nest morsomste tegneserie.

YMSE
- Kleshengere av tre
- Slipshenger
- Popcornmaskin
- Batmandusjåpe med lakrislukt fra Europris

Lykke til med handlingen!