Mannebloggen

Advarsel! Dette innlegget kan ha høy nerdefaktor!

Ulovlig nedlasting av musikk har vi alle drevet med. Det startet på ungdomsskolen og videregående med Napster og på PCen hjemme foretrakk jeg WinMX. Da jeg flyttet på hybel endte jeg opp med Kazaa Lite og LimeWire. Etter å ha blitt mer avansert utvidet jeg verktøyene med DC++ og µTorrent. Jeg var kongen av nedlasting. Ikke at jeg lastet ned så mye, men jeg greide alltid å finne den sangen jeg var ute etter.

Jeg ble voksen, flyttet i en slags leilighet og startet i jobb. Internettvanen mine endret seg. Jeg satt ikke lenger foran PCen 14 timer i døgnet (eller jeg gjør jo det, men nå bruker jeg over halvparten av PC-tiden min foran en jobb PC) og nedlastingen avtok og programmer ble avinstallert. Jeg fikk meg vennene YouTube og Spotify. Jeg vet om Urørt og MySpace og jeg trengte ikke å ha musikk liggende på harddisken. Filene ble slettet slik at det kan gi plass til mer spennende ting. Hva slags spennende ting vet jeg ikke enda, men det dukker nok opp noe.

Jeg levde et lykkelig liv helt til i går. Da oppdaget jeg en sang som jeg absolutt måtte ha som ringelyd på mobilen min. Helt siden jeg byttet mobil har jeg slitt med den kjedelige standard ringelyden, men nå fant jeg noe som passet meg. Spørsmålet ble; hvordan skulle jeg skaffe meg den? Internett ble gjennomsøkt, uten resultat. Laste ned noen av de gamle programmene mine var uaktuelt. Bruke en halv dag på å laste ned, installere og sette opp de programmene bare for en sang var alt for mye jobb. Da kom jeg på min gode gamle venn Audacity. Siste beta-versjon ble lastet ned og åpnet. Så satte jeg igang Spotify til å spille sangen. Slik som man i gamle dager kopierte sanger fra radioen med bruk av en kassettspiller kopierte jeg sanger fra en streemingtjeneste. Jeg lastet ned LAME for å konvertere sangen til MPEG-1 Audio Layer 3-formatet (google it om du ikke vet hva det er) og VIPS var saken i boks! Smokk inn på mobilen ved hjelp av en Universal Serial Bus 2.0 kabel (jeg bare måtte nerde enda litt mer) og sangen jomer nå ut hver gang selgeren med 62-nummeret ringer meg.
Lurer du på hvilken sang det var jeg bare måtte ha? Randy Orton sin “themesang” vel!

Dette innlegget ble skrevet på mandag 19. april 2010 den 22:41 og er lagret under Mannemusikk. Du kan følge svar på dette innlegget ved hjelp av RSS 2.0 feed. Du kan legge igjen et svar, eller trackback fra din egen side.